På vårparten 2010 var jeg tilnærmet teknisk konkurs. Et tre år langt sidesprang (forretningsmessig, vel å merke) var kommet til veis ende, og det viste seg å være en blindvei,. En grytidlig vårmorgen satt jeg på arbeidsrommet og grublet på hvordan jeg skulle komme meg ut av denne gjørma med æren og selvrespekten i behold.
Jeg spurte meg selv et spørsmål jeg har spurt mange coaching-kunder: «Hvor er krysningspunktet mellom dine talenter og dine lidenskaper?»
Det er i det punktet nye frø finner den beste jorden å spire i.
Kort tid senere startet jeg ukebrevet du nå leser, Tirsdag morgen. Det ble en snarvei ut av sidesporet, og hjalp meg tilbake til en bærekraftig tilværelse som selvstendig, fri fant.
Min løsning var å skape, forme og sende ut historier. Tilbake fikk jeg oppmerksomhet, engasjement og, smått om senn: nye oppdrag.
Det var fint. Vinn-vinn, spør du meg.
Historier er kraftfulle greier. Historier gjør at mennesker endrer sin adferd. De ildner motivasjon til å gjøre verdier til handling.
«Historier er som tyngdekraften: et gravitasjonsfelt som omgir og påvirker alt vi gjør. Og i likhet med gravitasjon er historier så allestedsnærværende at vi sjelden tenker over hvor mye de former våre liv», sier Jonathan Gottschall, forfatter av boka «The storytelling animal: How stories make us human».
Å fortelle hverandre historier er noe grunnleggende menneskelig. De brakte oss videre fra leirbålet til landsbyer, til byer, til nasjoner. Historier limer samfunn sammen. Historier er fundamentet for religiøse og politiske retninger. Bibelen er en samling historier, og den antologien har egenhendig meislet ut fundamentet for verdiene den vestlige verden er bygget på.
Fortsatt er den gode historien den sikreste, raskeste og bredeste veien fra et hjerte til et annet.
Eller for deg som driver business: Fra en lommebok til en annen.
Men fy så vanskelig det har blitt å få oppmerksomhet.
I dag er leirbålet erstattet med det blålige lyset fra en dataskjerm eller en smarttelefon, og antallet tilgjengelige historiefortellere har vokst så sterkt at ingen av oss greier å smake på mer enn noen atomer av det uendelige elektroniske universet der ute.
Du må virkelig fortelle noe helt ekstraordinært, overraskende og relevant for å bli lagt merke til.
Men gjør du det riktig, kan du få hardbarkede kriminelle til å bli lovlydige, millioner til å vaske seg på hendene, eller generasjoner til å elske Nordstrom.
For mer enn 40 år siden vandret en litt forvirret kunde inn i et Nordstrom-varehus i Anchorage. Han hadde to slitte bildekk med seg, og forlangte pengene tilbake. For de fleste er tanken om at Nordstrom selger dekk like fjern som at McDonald´s selger oljerigger. Men butikkmedarbeideren nølte ikke et sekund. Han åpnet kassa og ga ham pengene tilbake. Årsaken var at kjeden har en pengene tilbake-garanti hvor ingen spørsmål stilles dersom det er noen som helst grunn til å anta at varene kan ha blitt kjøpt hos Nordstrom. De hadde nylig kjøpt en lokal kjede som også hadde et dekkutsalg. Så, vel, kanskje.
40 år etter fortelles fremdeles denne anekdoten hyppig og bidrar til å bygge publikums inntrykk av kjøpesenterkjeden.
I Asia selger Unilever en såpe kalt Lifebuoy. I India startet de en kampanje «Help a child reach 5». Målet var å få en milliard mennesker til å vaske hendene bedre. De dro til tre landsbyer og lagde filmer tett på ulike familier. De greide å skape følelser, energi, engasjement og empati sentrert om noe så prosaisk som håndsåpe.Videoene er sett nesten 50 millioner ganger. Her er en av dem – pass på hjertet ditt.
For noen år siden skrev jeg om en bok, «The Influencer». Den handler om hvordan små endringer i adferd kan skape store omveltninger. Helst på godt, men også på ondt. Du kan lese mer om det i artikkelen «Hvordan såpeopera og vann kan endre verden».
For deg som skal lede andre er også god kommunikasjon helt essensielt. «Når vi rekrutterer til topplederstillinger ser vi at selskapene vi jobber med stadig oftere trekker frem gode kommunikasjonsevner som avgjørende», skriver hodejeger Trine Larsen i et innlegg i bloggen PRprat. Det er ikke vanskelig å forstå. En leders grad av fingerspissfølelse for kommunikasjon er etter min mening det viktigste suksesskriteriet av alle.
I en verden hvor alle kan kommunisere med alle til enhver tid er kvaliteten på kommunikasjonen blitt avgjørende for synlighet eller glemsel.