Jeg møtte Tidsånden. Travel og tungpustet innvilget hun meg og Tirsdag morgen et eksklusivt intervju.
Tidsånden er vanskelig å få taket på. Hun er overalt, og har ulike ansikter avhengig av tid og sted. I det siste har hun vært mer synlig. Hun har prustet seg opp og buldret om at arbeidslivet blir snudd på hodet og at alle slags jobber forsvinner og at denne gangen kommer de ikke tilbake og at snart blir maskinene smartere enn menneskene, og det er slett ikke sikkert at det er så smart.
Den samme gamle svadaen.
«Jeg har ikke hatt det så morsomt siden 1589», sier Tidsånden med et lykkelig smil i det vi setter oss ned med hvert vårt rekesmørbrød på Bristol.
Det var dengang William Lee søkte Queen Elizabeth I om patent på strikkemaskinen. Det avslo dronningen med følgende ord: «Thou aimest high, Master Lee. Consider thou what the invention could do to my poor subjects. It would assuredly bring to them ruin by depriving them of employment, thus making them beggars.»
[su_quote cite=»Queen Elizabeth I» url=»http://bit.ly/1QQ2Otc»]«Thou aimest high, Master Lee. Consider thou what the invention could do to my poor subjects. It would assuredly bring to them ruin by depriving them of employment, thus making them beggars.»[/su_quote]
Lite har endret seg.
- Bøker gjør comeback (Digital Hverdag)
- Doctor Who? Medicine’s steely helpers (OZY)
Teknologien kommer og tar jobbene våre. Bør du være bekymret?
Den første måneden i 2016 var en måned full av engstelig debatt, fra Spektrum til Davos. Først ute var NHOs årskonferanse, som hadde «det nye arbeidslivet» som sitt tema. I forkant dundret mediene løs på dommedagsklokkene. Som denne:
[su_quote cite=»Kristin Skogen Lund» url=»http://bit.ly/1KAkaef»]«Kristin Skogen Lund har et alvorlig budskap. Norsk arbeidsliv står foran forandringer vi knapt forstår rekkevidden av.» [/su_quote]
Essensen i budskapet er at algoritmer og maskiner ikke lenger bare erstatter såkalte «3D-jobber» (dirty, dull and dangerous).
Den svenske Stiftelsen för strategisk forskning lagde i 2014 rapporten Vartannet jobb automatiseras inom 20 år. Der beregner de i detalj graden av sannsynlighet for at gitte yrker skal automatiseres. Butikkmedarbeidere, selgere, maskinoperatører og (faktisk) fotomodeller er blant de mest utrydningstruede yrker. Bak følger en rekke yrker vi gjerne regner som trygge, som bedriftsøkonomer, markedsførere og HR-folk.
De mest automatiseringssikre jobbene er yrker som krever fingerferdighet, kunstnerisk talent, sosiale evner, forhandling, overtalelsesevner og omsorg for andre.
Spørsmålet er om automatiseringen er en trussel eller en mulighet?
Det kommer som alltid an på øynene som ser. Hvis man ser på det i perspektivet av det klassiske norske trepartssamarbeidet, kan det lett oppleves som en trussel. Hvis du tar på deg entreprenørøyne åpner det opp en verden av uendelige muligheter i stedet.
I enkelte land i Asia er robotene blitt et viktig supplement til mange viktige oppgaver som det ikke er nok «ekte» mennesker til å utføre. I Sør-Korea er det utplassert mer enn 2.000 roboter som skal støtte lærerne i undervisningen. En av de er Robosem – en automatisk engelsklærer.
«Robotene vil hjelpe oss med servicetjenester, og dempe effekten av en aldrende befolkning. For samfunnet og den enkelte er utfordringen å se til at man henger med i utviklingen», sa hun i intervjuet.
Og samtidig forunderlig kjent. Som et dejá vu med ekko hundrevis av år tilbake i tid.
William Lees strikkemaskin (Foto: Wikipedia Commons)
Da William Lee i 1589 søkte patent for sin strikkemaskin, ble søknaden avvist av dronning Elizabeth I. Hun skal ha sagt følgende:
«Thou aimest high, Master Lee. Consider thou what the invention could do to my poor subjects. It would assuredly bring to them ruin by depriving them of employment, thus making them beggars.»
«Thou aimest high, Master Lee. Consider thou what the invention could do to my poor subjects. It would assuredly bring to them ruin by depriving them of employment, thus making them beggars.» (Queen Elizabeth I, 1589)
Og sånn har det vært i noen hundre år. Frekvensen har økt de siste tiårene.
Riktignok er det kommet en ny dimensjon inn i debatten. Nå trues nye grupper arbeidstakere. Claudia Olsson, en svensk ekspert på hvordan automatisering og robotisering påvirker arbeidslivet sa i et intervju jeg gjorde med henne for HR Norge at det er slutt på de tider hvor det hun kaller «3D-jobber» (dirty, dull and dangerous) er de eneste som er truet.
I 2015 stod i tillegg en rekke kjente mennesker, blant dem Bill Gates, Elon Musk og Stephen Hawking, frem med en mye større bekymring. De er redde for den dagen maskinintelligens passerer menneskelig intelligens.
En av de beste og mest innsiktsfulle bøkene du kan lese om dette er «Superintelligence: Paths, Dangers, Strategies
Kilder og fordypning
- Aftenposten (21.12.15) — Nordmenn tror ikke roboter vil ta jobbene deres
- Wikipedia: William Lee – Inventor
- Carl Benedikt Frey og Michael A. Osborne: The Future of Employment: How susceptible are jobs to computerisation?
- Aftenposten (3.1.16) — Arbeidsliv i den nye robothverdagen – kronikk av Camilla Grana, adm dir i Randstad Norge AS
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.